Tor Erling Staff er rett og slett en genial mann. Jeg elsker formuleringene hans, meningene hans (uansett hvor rare de høres ut så er det en gjennomtenkt mening bak dem), alle de bisarre sitatene VG klarer å peise ut fra Staff i alle mulige sammenhenger og jeg digger at han generelt er så sinnsykt kul.
Skal vedde for at han setter en rimelig bra på plass i hvilken som helst diskusjon.
For en mann!
Friday, 30 November 2007
Wednesday, 28 November 2007
Kabal
Som tidligere nevnt sa jeg at jeg skulle skrive et eget innlegg om kabal. Først vil jeg bare si at jeg snakker om kortspillet kabal i elektronisk form, ikke en fordekt organisasjon av konspiratorisk karakter og ei heller den fysiske utførelsen av å legge ett og ett kort ned på en vannrett flate f. eks representert ved et bord.
Kabal som gjennom tidene har vært et elsket tidsfordriv i mang en stue på lands og til vanns, vil jeg tillate meg å si, har nå utviklet seg til å bli en ren plage for enkelte urbane individer i et moderne samfunn.
I mangel på annet tidsfordriv (les; internett) har man måttet ty til nye aktiviteter, i dette tilfellet fysisk aktivitet som jogging og svømming, og da altså også elektronisk kabal som spilles på individets stasjonære eller bærbare datamaskin. Det er så lett så lett å falle for fristelsen; den er jo bare et tastetrykk unna. Denne avhengigheten har blant annet gått utover toalettbesøk og evnen til å konsentrere seg og titte opp fra sin personlige computer når noen prøve å konversere - som kvalifiseres som et høyst akseptabelt tidsfordriv men som blir nedprioitert av en som er under kabalens mektige rus.
Hva toalettbesøk angår er det en uskreven kabalregel at man må avslutte noe man har begynt, og man kan da vitterlig ikke bare forlate en tikkende kabalklokke og risikere å miste poeng for bruk av for lang tid på å få kabalen til å gå opp kun fordi naturen kaller. Den kan kalle senere.
Det er også et sterkt konkurranseinstinkt hos den kabalavhengige og man prøver stadig å slå egne og andres rekorder på både lette og vanskeligere nivåer, noe som igjen fører til økt konsumering av tid foran en kabalskjerm. Dette er en ond sirkel det er veldig vanskelig å bryte ut av når man først har viklet seg inn i kabalnettet, og kan vanligvis bare avledes ved at man er i offentlige fora hvor det anses for usmakelig å benytte tiden til løsing av kabal, eller hvis noe annet computerrelatert skulle komme en for hånden. Selv om det dog er stimulerende for ens hjerneceller å legge kabal kommer alt med måte.
Kabal-labyrinten må sies å være verre enn både Facebookavhengighet og World of Warcraft til sammen hvor man faktisk konverserer med andre, om enn virtuelle venner. Elektronisk kabal er en virtuell og ekstremt asosial bekjent hvor kontakten består i alle høyeste grad av enveiskommunikasjon og som man i mange tilfeller, som nevnt ovenfor, får et veldig usunt forhold til.
Men hva gjør man så uten internett og tv? Man legger kabal og alt går til helvete. Tenk hvis alle skulle gjøre det da, det hadde blitt slutten på sivilisasjonen som vi kjenner den.
Konklusjonen og moralen i historien må være at kabal er en yngel sådd av Microsoft for å overta verden gjennom elektronisk hjernevask forkledd som et godt gammelt uskyld kortspill. Alle som er i besittelse av en datamaskin burde snarest skaffe seg internett så vi unngår flere tragedier og får avskaffet Microsofts skjulte agenda, eller kaste maskinen i bakken og gå over til kortstokk.
Kabal som gjennom tidene har vært et elsket tidsfordriv i mang en stue på lands og til vanns, vil jeg tillate meg å si, har nå utviklet seg til å bli en ren plage for enkelte urbane individer i et moderne samfunn.
I mangel på annet tidsfordriv (les; internett) har man måttet ty til nye aktiviteter, i dette tilfellet fysisk aktivitet som jogging og svømming, og da altså også elektronisk kabal som spilles på individets stasjonære eller bærbare datamaskin. Det er så lett så lett å falle for fristelsen; den er jo bare et tastetrykk unna. Denne avhengigheten har blant annet gått utover toalettbesøk og evnen til å konsentrere seg og titte opp fra sin personlige computer når noen prøve å konversere - som kvalifiseres som et høyst akseptabelt tidsfordriv men som blir nedprioitert av en som er under kabalens mektige rus.
Hva toalettbesøk angår er det en uskreven kabalregel at man må avslutte noe man har begynt, og man kan da vitterlig ikke bare forlate en tikkende kabalklokke og risikere å miste poeng for bruk av for lang tid på å få kabalen til å gå opp kun fordi naturen kaller. Den kan kalle senere.
Det er også et sterkt konkurranseinstinkt hos den kabalavhengige og man prøver stadig å slå egne og andres rekorder på både lette og vanskeligere nivåer, noe som igjen fører til økt konsumering av tid foran en kabalskjerm. Dette er en ond sirkel det er veldig vanskelig å bryte ut av når man først har viklet seg inn i kabalnettet, og kan vanligvis bare avledes ved at man er i offentlige fora hvor det anses for usmakelig å benytte tiden til løsing av kabal, eller hvis noe annet computerrelatert skulle komme en for hånden. Selv om det dog er stimulerende for ens hjerneceller å legge kabal kommer alt med måte.
Kabal-labyrinten må sies å være verre enn både Facebookavhengighet og World of Warcraft til sammen hvor man faktisk konverserer med andre, om enn virtuelle venner. Elektronisk kabal er en virtuell og ekstremt asosial bekjent hvor kontakten består i alle høyeste grad av enveiskommunikasjon og som man i mange tilfeller, som nevnt ovenfor, får et veldig usunt forhold til.
Men hva gjør man så uten internett og tv? Man legger kabal og alt går til helvete. Tenk hvis alle skulle gjøre det da, det hadde blitt slutten på sivilisasjonen som vi kjenner den.
Konklusjonen og moralen i historien må være at kabal er en yngel sådd av Microsoft for å overta verden gjennom elektronisk hjernevask forkledd som et godt gammelt uskyld kortspill. Alle som er i besittelse av en datamaskin burde snarest skaffe seg internett så vi unngår flere tragedier og får avskaffet Microsofts skjulte agenda, eller kaste maskinen i bakken og gå over til kortstokk.
Tuesday, 27 November 2007
Confessions of a deadline junkie
Ååh... Jeg har tutorial om halvannen time og sitter fortsatt her som en idiot uten en dritt å vise til.
Hvorfor er det sånn at noen alltid har tingene ferdige i tide, mens andre - som meg - sitter der med fingeren i ræva? Jeg får aldri noe gjort før enten kvelden eller timene før innlevering og selv om jeg alltid får tingene ferdig i tide da selvfølgelig med varierende kvalitet på sluttresultatet. Som jeg enkelt kunne gjort så satans mye bedre hadde jeg bare gjort det nå!
Jeg hater deadlines som er langt unna!!! Det virker som det er flere måneder til jeg skal levere inn oppgavene, og når sant skal sies så er det ei beite. 18 januar er datoen. Jeg lover, seint, seint natt til 18 januar sitter jeg der med beina under dyna og laptopen på fanget, speeda på koffein med et matt uttrykk i øynene og drar meg i hestehalen mens jeg tenker tilbake på alle intervjuene jeg skulle gjort og alle sitatene jeg skulle dratt i land og alle kontaktene jeg skulle fått som hadde gjort oppgaven 90% bedre og mest sannsynlig skaffa meg jobb i Aftenposten... Som så mange ganger før.
Med årene har jeg kommet opp med en del ting man kan gjøre i steden for å skrive og mens man venter på at deadlinespøkelset skal komme og sette sprøyta i armen på deg så kreativitetet atter fosser gjennom årene kan man for eksempel gjøre dette:
- Råkkering
- Kaffe (Kristopher Schau har helt rett når han sier på 'Forfall' at man får en merkelig rus av for mye koffein)
- Brødmat
- Øve seg på å stå på hodet
- Kle seg ut og leke at man er folk fra musikkvideoer
- Midnattsfiske med lommelykt
- Kabal (her kommer det et eget innlegg)
Andre forslag mottas med takk!
Hvorfor er det sånn at noen alltid har tingene ferdige i tide, mens andre - som meg - sitter der med fingeren i ræva? Jeg får aldri noe gjort før enten kvelden eller timene før innlevering og selv om jeg alltid får tingene ferdig i tide da selvfølgelig med varierende kvalitet på sluttresultatet. Som jeg enkelt kunne gjort så satans mye bedre hadde jeg bare gjort det nå!
Jeg hater deadlines som er langt unna!!! Det virker som det er flere måneder til jeg skal levere inn oppgavene, og når sant skal sies så er det ei beite. 18 januar er datoen. Jeg lover, seint, seint natt til 18 januar sitter jeg der med beina under dyna og laptopen på fanget, speeda på koffein med et matt uttrykk i øynene og drar meg i hestehalen mens jeg tenker tilbake på alle intervjuene jeg skulle gjort og alle sitatene jeg skulle dratt i land og alle kontaktene jeg skulle fått som hadde gjort oppgaven 90% bedre og mest sannsynlig skaffa meg jobb i Aftenposten... Som så mange ganger før.
Med årene har jeg kommet opp med en del ting man kan gjøre i steden for å skrive og mens man venter på at deadlinespøkelset skal komme og sette sprøyta i armen på deg så kreativitetet atter fosser gjennom årene kan man for eksempel gjøre dette:
- Råkkering
- Kaffe (Kristopher Schau har helt rett når han sier på 'Forfall' at man får en merkelig rus av for mye koffein)
- Brødmat
- Øve seg på å stå på hodet
- Kle seg ut og leke at man er folk fra musikkvideoer
- Midnattsfiske med lommelykt
- Kabal (her kommer det et eget innlegg)
Andre forslag mottas med takk!
Monday, 26 November 2007
Vekt og sånn
For å være helt ærlig er jeg møkkalei alle som snakker om vekt og trening som det er to onder som går hånd i hånd. For de fleste jenter på min alder (ca 20 år) er trening sett på som et onde, vekt er sett på som et onde, sjokolade er sett på som et nødvendig onde; man klarer liksom ikke en dag man føler seg dritt uten å trøste seg med en "ulovlig" ting som sjokolade - og så er det på'n igjen med tanker om at man blir feit av sjokolade osv osv. For en idiotisk og unødvendig ond sirkel.
Det burde være en høyere prioritering for de fleste å være sunn enn å være tynn - burde det ikke? Er man sunn har man mye mer overskudd i hverdagen til å gjøre det man skal, og trenger dermed ikke sukkerkicket sjokolade gir deg for å komme gjennom en slitsom dag. Da blir kanskje ikke dagen så slitsom heller, rett og slett. Dette er jo bare sunn fornuft og normal tankegang ifølge mine beregninger.
Det er jo vanvittig trist at store deler av norges befolkning, et av verdens rikeste land altså, skal gå der å sulte seg mens hele land sulter ufrivillig i Afrika.
Nå er det dog forskjell på å fise og drite i buksa som vi sier, men jeg har et poeng.
Det burde være en høyere prioritering for de fleste å være sunn enn å være tynn - burde det ikke? Er man sunn har man mye mer overskudd i hverdagen til å gjøre det man skal, og trenger dermed ikke sukkerkicket sjokolade gir deg for å komme gjennom en slitsom dag. Da blir kanskje ikke dagen så slitsom heller, rett og slett. Dette er jo bare sunn fornuft og normal tankegang ifølge mine beregninger.
Det er jo vanvittig trist at store deler av norges befolkning, et av verdens rikeste land altså, skal gå der å sulte seg mens hele land sulter ufrivillig i Afrika.
Nå er det dog forskjell på å fise og drite i buksa som vi sier, men jeg har et poeng.
Første innlegg - Christmas rant
Hallo.
Nå er det snart jul og folk får kjøpetrang og bruker penger de blant annet ikke har på dyre julegaver. Titusenvis av kroner. Er det virkelig nødvendig? Nei, er svaret hvis du spør meg. Vennene mine kan hvertfall bare drite i noen andre julegaver enn en hjemmelaget dorullnisse i år. Mamma og pappa kan få en tegning, de bruker jo aldri noe av det jeg gir dem uansett. Det får være måte på da, hvor mye tid og penger som skal bli brukt på TING? Ting som bare står der og samler støv.
De vet jo du er glad i dem uansett. Dessuten skaper all denne kjøpetrangen bare enda større sprik mellom fattig og rik. Det blir en slags konkurranse om hvem som får flest og dyrest gaver. Ting barn kanskje leker med et par ganger før de blir liggende i et hjørne. Hva er vitsen? Gi dem en pakke fargestifter eller noe, de er jo både næringsrike og underholdende. Barn trenger da vitterlig ikke så vanvittig mange leker? De blir jo underholdt av pinner for guds skyld.
Og på toppen av at alle springer rundt og handler seg fra gård og grunn har vi da dette elektrisitetsspørsmålet som er en naturlig problemstilling i forbindelse med jule- og juletrebelysning. Her i England går alle helt av skaftet med lysende nisser og reinsdyr og fuglane veit, og de synes faktisk det er vakkert. Jeg var i en butikk her om dagen som kan sies å være Sør-Englands svar på Clas Ohlsson og der var en voksen dame med sin mor i full gang med å åkke og åjje seg over en "wonderful" nisseslede i brune og røde lyspærer. For helvetes skyld, det ser jo helt jævlig ut. Helt forbanna grusomt! Overnevnte butikk har forresten en milliard julelys på utsiden - allerede. Forbanna strømsparende og jævlig bra for miljøet, helt sikkert. Fytti, jeg blir varm her jeg sitter. Alle rundt meg snakker til alle tider om at vi må ta vare på "the beautiful Cornish nature" og så går de hen og pakker inn husene sine i strømslukende GRELLE juletrelys?
I fare for å gjenta meg selv; det blir for dumt.
Nå er det snart jul og folk får kjøpetrang og bruker penger de blant annet ikke har på dyre julegaver. Titusenvis av kroner. Er det virkelig nødvendig? Nei, er svaret hvis du spør meg. Vennene mine kan hvertfall bare drite i noen andre julegaver enn en hjemmelaget dorullnisse i år. Mamma og pappa kan få en tegning, de bruker jo aldri noe av det jeg gir dem uansett. Det får være måte på da, hvor mye tid og penger som skal bli brukt på TING? Ting som bare står der og samler støv.
De vet jo du er glad i dem uansett. Dessuten skaper all denne kjøpetrangen bare enda større sprik mellom fattig og rik. Det blir en slags konkurranse om hvem som får flest og dyrest gaver. Ting barn kanskje leker med et par ganger før de blir liggende i et hjørne. Hva er vitsen? Gi dem en pakke fargestifter eller noe, de er jo både næringsrike og underholdende. Barn trenger da vitterlig ikke så vanvittig mange leker? De blir jo underholdt av pinner for guds skyld.
Og på toppen av at alle springer rundt og handler seg fra gård og grunn har vi da dette elektrisitetsspørsmålet som er en naturlig problemstilling i forbindelse med jule- og juletrebelysning. Her i England går alle helt av skaftet med lysende nisser og reinsdyr og fuglane veit, og de synes faktisk det er vakkert. Jeg var i en butikk her om dagen som kan sies å være Sør-Englands svar på Clas Ohlsson og der var en voksen dame med sin mor i full gang med å åkke og åjje seg over en "wonderful" nisseslede i brune og røde lyspærer. For helvetes skyld, det ser jo helt jævlig ut. Helt forbanna grusomt! Overnevnte butikk har forresten en milliard julelys på utsiden - allerede. Forbanna strømsparende og jævlig bra for miljøet, helt sikkert. Fytti, jeg blir varm her jeg sitter. Alle rundt meg snakker til alle tider om at vi må ta vare på "the beautiful Cornish nature" og så går de hen og pakker inn husene sine i strømslukende GRELLE juletrelys?
I fare for å gjenta meg selv; det blir for dumt.
Subscribe to:
Posts (Atom)
