2007 - et tilbakeblikk

Da Jonas og jeg sprang nedover Greveveien i finstasen fem på tolv med hendene fulle av raketter drønnet det rundt oss på alle kanter. Det blinket og lyste i rødt, grønt og gull og vi lo og sprang enda fortere og gledet oss til å sende opp vårt fyrverkeri. Vi klatret opp på fjellet bak Herregården og mistet omtrent pusten; for våre føtter lå Larvik, og byen har aldri før vært så nydelig. Vinden blåste kaldt rundt ansiktene våre der vi slapp alt vi hadde i hendene og snurret sakte rundt i 360-graders vinkel mens vi trakk inn synet med alle sansene. Selve byen så ut som et hav av stjerner med alle lysene fra husene som strakk seg ut fra mørket og opp mot himmelen, havet lå der stort og sort foran oss og bak oss, langt bak oss et sted, lurte Farrisvannets stummende mørke. Himmelen over oss var et inferno av farger og former, stjerner og palmer som eksploderte gang på gang og fikk mennesker overalt til å legge hodet bakover og gispe. Ut fra havna kom Peter Wessel sakte kjørende, dekorert med lys for anledningen, og satte kronen på verket. Vi kunne ikke få sett oss mette på utsikten og ble bare stående med en følelse av å være uovervinnelige, en utrolig tilfredsstillende følelse som ikke forsvant på lang tid etterpå.

Vi ble der oppe i nesten en time, til alle fyrverkeriene begynte å dabbe av. En perfekt avslutning på et år som har vært..jah, hva skal jeg si? Det har vært fantastisk.

2007 har vært en ufattelig morsomt år. Det har skjedd mye rart, jeg har møtt masse morsomme mennesker - noen som kommer til å være mine venner for livet. Jeg har vært på masse konserter, vært på turer til både Stavanger og Oslo, Nottingham og Bristol. Lagt litt planer for høsten, begynt å spille rugby, ødelagt omtrent tre mobiler, brukt masse penger... Og funnet ut masse om meg selv. 2007 var året jeg fant ut at jeg faktisk begynner å bli voksen. Ikke bare i alder, men også oppførsel. Det var kjempenedtur å finne ut av, men da jeg satte meg ned med Transformers og cola for å gjøre litt rehab kom jeg til å tenke på at det var jo ikke det verste som kunne skje. Jeg er jo fortsatt meg, bare med litt nye synspunkt på ting og det faktum at jeg liker fiskesuppe, langrennsturer og lange turer i skogen... Dog det med langrenn begymrer meg litt enda.

Sommeren var jo en slager, det tror jeg må være den beste perioden i livet mitt på sikkert ti år. Været var dritt, men det gjorde ingenting. Gode venner, late dager de dagene det var sol, enda latere da det regnet, bading, øl, reker, grilling, musikk, Staversøya, rock n roll og masse jobbing. Jobben var også helt greit, dagene gikk fort og jeg koste meg faktisk. Sommeren 2007 var sommeren Jorunn var hundre prosent lykkelig.

Takk for det gamle og godt nytt år! Håper det nye året blir like bra som det forrige. Vi har i alle fall sørget for å feste for fulle seil inn i det nye året og hvis vi satte standarden der, da kan jeg ikke vente til å ta fatt på det nye.